El-innebandy ble innført til Norge fra Danmark i 2005 der den kalles
el-hockey.Da Norges Bandyforbund tok på seg oppgaven med ansvar
for denne sporten i Norge, ble den omdøpt til el-innebandy.

Norges første tilbud ble etablert i Akershus Idrettskrets hvor
Lillestrøm Innebandyklubb ble første klubb med et slikt tilbud i Norge.
El-innebandy er en idrett som passer bra for barn og unge med store
fysiske funksjonshemminger som muskelsyke og cp rammede.
Dette er en flott sport som gir disse utøverne muligheter til lagspill.
El-innebandy foregår i spesialbygde, elektriske sportsstoler som er
spesiallaget for denne sporten. Den stiller store krav til spillerens
kjøregenskaper da den styres med joystick. Utøvere som daglig
bruker denne type rullestol vil ha en klar fordel, men det er ikke noe
krav. Utøvere med raske reaksjonsevner og gode overblikk over spillet
vil se at han/hun får rask ballkontroll og dermed ha stor glede av spillet.
Stolene kan stilles inn på forskjellig fart og på det meste kjøre
14 kilometer i timen. Stolene er bygget slik at det sitter et fast kryss
foran på stolen som fungerer som kølleblad. Dette er av glassfiber og
det er dette som styrer ballen. Men det sitter helt fast, så det er
stolens bevegelser som gir ballen både retning og fart. Det er utøverens
taktiske egenskaper kombinert med bruk av joystick som gjør spillet
så fascinerende.

Spillet foregår på en bane omkranset av bandyvant eller spesiallagede
lister av tre som ikke er så høye som vant. Høyden på disse bør være
maks 10 cm. Banen er 14 meter bred og 20 meter i lang. Hvert lag har
3 spillere på banen samtidig og den ene er målmann. Men et lag kan
også velge å spille uten målmann. Det er altså 4-6 spillere på banen
samtidig, og det medfører naturligvis mange en-mot-en-dueller, og som
en følge av dette, er spillet ofte meget actionpreget og intenst. På grunn
av få spillere på banen kan ofte en enkel miss skape en åpen målsjanse.